It is what it is.

Australia er fantastisk. Det er så mye å se på, og kontrasten er så stor fra det jeg er vant til hjemme i Norge. Melbourne har virkelig alt. Fra høye skyskrapere til milevis med strand. Uansett hvor mange ganger jeg går opp en gate ser jeg noe nytt hver eneste gang. Australia har vært en drøm så lenge jeg kan huske, og jeg nyter hvert eneste lille øyeblikk. Jeg elsker å gå rundt og ikke vite hvor jeg er eller hvor jeg havner. Samtidig så er det en del av meg som hater det. Jeg føler meg liten og alene. Jeg hater tidsforksjellen og jeg hater å ikke kunne ringe hjem når jeg vil. Jeg lever i min egen lille boble borte fra alt og alle jeg kjenner.

I thought growing up was something that happened automatically as you got older. But it turns out that it`s something you have to choose to do. And I`m not there yet.