Leave no stone unturned, leave your fears behind and try to take the path less traveled by.

I flere måneder nå har jeg telt dager til alle oppgavene er levert og skolen er ferdig. Jeg har skrevet timeplaner og lister og planlagt alt for å fullføre skolen. Så jeg kan dra hjem, finne meg jobb og spare til å kjøpe leilighet. Det har alltid vært planen. Helt til i dag tidlig. Det har ikke vært noen hemmelighet at jeg trives her, og gjerne skulle vært her lengre. Det har heller ikke vært en hemmelighet at jeg til tider har angret på å studere mer og bare har villet gi opp. Det er hardt å være student. Allikevel sitter jeg nå, 2 1/2 uke før skoleslutt, midt i alle oppgavene som må gjøres på alt for kort tid og tenker på å studere videre. Tanken på å dra hjem til ingenting skremmer meg. Tanken på å komme hjem og bli værende i en 8 - 4 jobb og kaste bort graden jeg nå har. På den andre siden skremmer tanken på å studere videre og bli borte enda ett år og legge alle andre planer på hylla meg også. Jeg har allerede en halv million i studielån, det er også en ting. Men realiteten er at foto er ett tøft marked. Det er ikke bare å dra hjem å jobbe. Ved å ta ett år til og utvide graden med noe mer, vil jeg stå sterkere. 

Jeg har også mulighet til å dra hjem og være hjemme et år å spare opp penger for å så dra ned igjen. 

Så er det leiligheten igjen. Planen involvere ikke bare meg. Det er også noe å tenke på. 

Jeg skulle virkelig ønske dette ikke kom opp i dag.